Yabbadabbadoooooo!!! (what you see is what you get!)

Det er over min fatteevne, og det sier alt, at jeg er i ferd med å blogge meg selv en blogg. Verden er ikke lenger den samme. Nå kan alle dere andre hemningsløst ta del i mitt indre liv og bli fulle av beundring over hvordan en så grunn sjel kan si så mye om så endeløst lite. Jeg kan ikke love dere annet en en serie navlebeskuende ordkløverier uten sans og samling og med utfall og innfall på linje med en gjenomsnittlig norsk likestillingsminister. Jeg lover dere å gå bak der andre går foran og under der andre går oppå. Jeg kommer til å endre oppfatning kontinuerlig og skape så stor indre forvirring at mine bloggutgyterier går inn i historien som en psykiatrisk diagnose snarere enn ytringer som fortjener lesere. Jeg er allerede (merker jeg) patologisk opptatt av å mene ingenting. Men som de nihilt anlagte alltid har sagt: Det er bedre å mene ingenting enn å ikke mene noe. Derfor: en hyllest til denne arenaen som ikke venter på annet enn enda et tomt ord, enda en meningsløs frase, nok en førerløs bil på stier ingen har hørt om. Vokt dere for hunden sier jeg bare!! Jeg er omsider løs. Og jeg biter i alle retninger. Knurr. Tsunamier er på vei. Plask! Meteorer skal falle over meteorer som har falt. KABANG!! Og i Christiania går Ylijali ensomt omkring og lar seg merke for livet.  Historien er ennå ikke over. Følg med på neste episode i serien: en blogger kysser sin mor.